Fem feilgrep man bør unngå i pensjonisttilværelsen.
Få mest mulig ut av folketrygden, og planlegging av eiendelsoverføring er begge på denne listen.
Du tror kanskje at i pensjonisttilværelsen er det bare å lene seg tilbake og nyte fruktene av årene i arbeid? På mange måter er det nettopp det, men fra et finansielt ståsted er det farlig å slippe ned forsvarsverket helt. Det finnes flere fallgruver man kan havne i.
Vente for lenge med å finne mindre bosted
Bolig er et sensitivt tema for mange, spesielt hvis man har bodd der lenge og har mange minner. Samtidig kan huset bli for stort når de 1,8 barna flytter ut. Huset krever vedlikehold, kostnader til oppvarming også videre. Et mindre tilholdssted kan være riktig for en del, kanskje hos flere enn de som gjør noe med det. Status quo skjevheten fører også til at man kanskje utsetter eller vegrer seg for å ta enda et stort og viktig grep. Tilstanden på boligen avgjør hvordan du kommer ut finansielt, som forhåpentligvis byttes ut mot noe som ikke er spesielt dyrere. Det finansielle er selvfølgelig en viktig faktor og må vurderes av den enkelte.
Undervurdere hva det koster å gå av tidlig
Hovedendringen i pensjonsreformen var at det skulle svi i lommeboka å gå av tidlig. Med andre ord, det skal lønne seg å stå løpet helt ut. Det betyr også at man enten må redusere forbruk eller spare opp tilstrekkelig buffer for å kunne gå av tidlig. På samme sett kan arbeid også bety glede og utfordringer i tillegg til bedret finansiell stilling. De som har arbeid med hard belastning burde også, i rett tid, forsøke å finne arbeid med mindre belastning hvis det er et potensielt problem. I samme gate ligger det å ha feilaktige forventninger til hva det koster å være i pensjonistrekkene, det er ikke sikkert forbruk/kostnader forandrer seg betydelig når man er pensjonist, samtidig som en bør forvente at inntekten går ned. Noen pensjonister kan også finne ut at de bruker mer penger etter at de har gått av med pensjon, mens andre vil bruke mindre.
Gi for mye til barn og barnebarn
Forskudd på arv kan gi glede både for mottaker og giver, men selv om du går av med pensjon skal du fortsatt leve lenge og det vil forsatt være forventbare og uventede utgifter som må dekkes inn. I tillegg kan man forvente at helserelaterte kostnader kan øke. I Norge er vi heldige at staten tar mye av disse kostnadene, men hvis man har behov for ekstra trygghet kan man unne seg service og tjenester som ikke dekkes av folketrygden. Uansett, vær på den forsiktige siden og forsikre deg om at du har finansiell trygghet til hele din alderdom.
Prioriterer ikke gjeldsnedbetaling
Dagens pensjonister har ofte spart i boligen og har mulighet for å bruke av boligen i form av seniorlån, rammelån eller varianter av dette. Et bedre alternativ enn å la renter og renters rente spise opp boligen, er å forsøke å være gjeldfri. Gjeldfriheten gir deg mange muligheter og økonomisk handlefrihet i hverdagen. Nedbetaling av bolig gir deg høyere avkastning enn penger i bank og det er en risikofri investering. Boligrisikoen har du uansett, det er ikke banken som sitter med den risikoen. Selvfølgelig er ikke ekstra nedbetaling av lån er ikke fornuftig i alle situasjoner, men hvis du går inn i pensjonistenes rekker gjeldfri har du en signifikant bedre situasjon enn om du får lånekostnader ved å bo. Lavere bokostnader kan veie opp for lavere inntekter. En måte å prioritere nedbetaling av lån er for eksempel ved å utsette bilkjøp eller annet forbruk som kan utsettes.
Feil allokering av sparepenger
Avkastningen på sparepengene avhenger av mye, men det viktigste elementet er hvordan du er investert. Naturlig nok burde pensjonister være mer konservative (gitt at du har normal formue) når de nærmer seg datoen for å benytte sparepengene. Men, og det er et men, sparepengene skal vare lenge fra den dagen du går av med pensjon. Dermed er det dumt å være for konservativ og det er nettopp den fellen jeg er redd mange går i. De blir for forsiktige i sparingen sin. Riktignok har banksparing gitt mange en god opplevelse siden 70-tallet, men fremover er det mye som tyder på magrere banksparing og såkalt sikker sparing. I tillegg lurer inflasjon i bakgrunn og sammen med dem en risiko for at du lever lenger enn sparepengene og utbetalinger fra egen pensjonssparing. Mange ser seg blind på aksjeavkastning de siste 10-15 årene og tenker ikke på at dårlig avkastning de siste 10 årene gir bedre odds for de neste ti. Samtidig lever vi stadig lengre, noe sombetyr at man har større risikoevne og muligens trenger høyere avkastning for at sparepengene skal være tilstrekkelig.
Artikkelen har hentet med inspirasjon fra Christine Benz artikkelserie om temaet, men er vesentlig endret og tilpasset norske forhold.
