Spørsmål og svar om fondssparing - del 28
Her får man svar på om hvordan man bør investere for å oppnå en god alderdom og om man bør investere kortsiktig i fondsmarkedet.
1) Hei, jeg har ca. 2,3 millioner tilgjengelig, og omtrent den samme summen bundet opp i bolig. Dette er penger jeg har spart til min pensjon. Jeg har 11 år igjen til ordinær pensjonsalder, men tenker å trappe ned eller gå av helt før den tid. Tenker kanskje å kjøpe en mindre og rimeligere bolig. Har ikke lyst til å ta altfor mye risiko med min formue, men vil plassere noe i aksjer. Spørsmålet blir hvor høy andel. Hva vil du anbefale med min litt lave risikovillighet og tidsperspektiv? Jeg tenker mest på globale fond for å redusere risikoen. Vil nok sette noe i Skagen Global, men har ikke lyst til å ta altfor høy forvalterrisiko. Tenker på å kjøpe indeksfond, men det er vanskelig å finne ut hva som er hva. Hvilke indeksfond bør en kjøpe for å få dekket mest mulig av verdensindeksen?
Hei, investeringer er noe man bør tenke seg nøye om. Større investering betyr generelt at man bør sette seg nøye inn i sin situasjon. Morningstar anbefaler som oftest å investere månedlig, noe som blir litt vanskelig i din situasjon. Du sier noe om at du ikke liker risiko og at din horisont er maks 11år. Men selv om du ønsker å gå av med pensjon om maks 11 år, så vil du sikkert ønske å spare fremover i pensjonen samtidig som du begynner å bruke av dine sparepenger. Det man bør gjøre er å sette opp et langtidsbudsjett der man prøver å sette opp forbruk og sparing før pensjon og forbruk etter pensjon. Dette gjør man for å få et overblikk over hvor mye man har spart ved pensjon og hvor mye man ønsker å ta ut hvert år mens man er pensjonist. Når det gjelder fordelingen av sparing så forstår jeg at du ikke liker risiko. Men det finnes fortsatt alternativer til banksparing. Du sier lite om hvordan dine midler er plassert i dag noe som gjør det vanskelig å foreslå alternativer. Hvis du vil ta litt risiko kan du investere ca 40 % av tilgjengelige midler (likvide) i aksjefond og 60 % i obligasjonsfond. Da vil din totale velstand bestå av 50 % bolig, 20 % aksjer og 30 % obligasjoner. Du bør ikke investere i eiendomsfond siden din portefølje allerede er godt eksponert innenfor eiendom. Når du har bestemt deg for fordeling (den kan være forskjellig fra foreslått avhengig av dine preferanser), kan du se nærmere på enkeltkomponentene.
Aksjene bør være globale for å få mest mulig risikospredning og som du nevner så er indeksnære fond et meget godt alternativ for å unngå forvalterrisko og redusere forvaltningskostnadene i porteføljen. I Norge er det dessverre lite fokus på indeksfond og utvalget er magert (hvis man ser bort i fra indeksobligasjoner). I USA er indeksfond meget populært og mye vanligere å investere i. Velger man 60 % av pengene ment for aksjer (24 % av de likvide midlene og 12 % av totale velstanden) i indeksnære fond og 40 % i aktivt fond så har man redusert forvalterrisikoen og kostnadene. Obligasjonene bør velges ut i fra løpetid, område (land) og kvalitet på rentebærende. Kort løpetid betyr lavere renterisiko. På finansspråket kalles denne løpetiden for durasjon. Obligasjoner kan også investeres globalt, men spørsmålet er hva man ønsker å gjøre. Man kan også under obligasjonsporteføljen velge å ha en betydelig andel i likvide midler (pengemarkedsfond eller bankinnskudd) alt avhengig av hvilken risikopreferanse man har. Pengemarkedsfond har ingen avgifter ved kjøp eller salg av andelene. Siste ord er at man kan få stor hjelp til å sette opp en portefølje på egenhånd på Morningstar sine nettsider. Vi har også skrevet artikler om hvordan man skal bruke siden og verktøyene tilgjengelig der. Husk at det er en sammenheng mellom risiko og avkastning. Er man ikke komfortabel med risikoen så bør man heller nøye seg med lavere avkastning. Når man nærmer seg pensjonsalderen bør ikke løpetiden på porteføljen være noe særlig høyere enn det antallet år man kunne tenke seg å benytte midlene på. Derfor bør vektingen av obligasjoner eller rentebærende økes etter hvert som pensjonsalderen nærmer seg for å redusere risikoen og sikre investert beløp. Verdiutviklingen i underliggende gjør også at man må balansere porteføljen regelmessig (for eksempel en gang i året eller hvert andre år) for å oppnå ønsket fordeling mellom aksjer og obligasjoner samtidig som man bør vekte seg ned i aksjer når man nærmer seg pensjonisttilværelsen.
2) Hvilke markeder anser du for at den største oppgangen kommer i? Norge har jo hatt en topp, og lagt seg ned noe, mens Asia og spesielt Japan ser spennende ut. Hvilke markeder lønner seg for kortsiktig investering?
Morningstar anbefaler investoren å holde en langsiktig strategi for sine investeringer basert på et globalt fundament. Spekulative investeringer innebærer høyere risiko for investoren og bør gjøres med forsiktighet. Selv drevne institusjonelle investorer har tatt og kommer til å ta feil om hvilke markeder som kommer til å gjøre det bra fremover. Når det er sagt så finner man helt sikkert eksempler der man har gjort gode penger basert på litt mer spekulativ investering, men det er noe jeg ikke kan anbefale for alle.
3) Jeg har et fond papir fra 1898: ”Fridjof Nansens fond”. Dette fant jeg på loftet etter at min far døde. Hva er dette fondet godt for?
Fridjof Nansens fond er et fond som ikke gir avkastning til sine eiere, men til formål som forskningsprosjekter. For detaljer om fondets historie og utnevnelser vennligst se www.nansenfondet.no . Det betyr ikke at fondspapiret er verdiløst, det kan fortsatt ha affeksjons- og samleverdi, men her må du nok konsultere noen andre enn Morningstar.
Lyst til å sende inn spørsmål? Det kan gjøres her
