Globale fond med og uten nye markeder
Det er stor forskjell på hva man får når man investerer i globale fond. Det viser en undersøkelse av de historiske porteføljene til 1400 fond fra hele Europa. Fondene med de beste resultater har typisk hatt en betydelig andel i utviklingsmarkeder i lengre tid.
Det er riktig at det finnes mange fond som investerer i globale aksjer. I kategorien Globale Store selskaper blanding finnes det 2000 fond i Europa. Selv om fondene tilsynelatende gjør det samme, så er forskjellene i deres resultater betydelige, hvis man ser på avkastningen de seneste tre eller fem årene.
Globale aksjefond har et meget stort investeringsunivers de kan operere i. Selv om man utelukkende ser på fondene i kategorien Globale Store selskaper blanding vil det være stor forskjell på hvordan det enkelte fondet forvalter formuen, både med hensyn til antall aksjer i porteføljen, vektingen i de enkelte landene, regioner og sektorer.
Så greit nok, er de alle investert i store selskaper uten større vekting mot verken verdi eller vekstaksjer, men det kan også være andre utslagsgivende forskjeller som påvirker fondets avkastning. Et av de betydelige forholdene er hvor stor del av fondet er investert i utviklingsmarkeder. Noen har stor andel, mens andre utelukkende investerer i de utviklede aksjemarkedene slik som Europa, Nord-Amerika og Japan.
Årsak til suksess
Det kan være mange forskjellige årsaker til at et fond har levert bedre avkastning enn konkurrentene i en gitt periode. I et meget risikofylt og surt aksjemarked vil den konservative og forsiktige forvalter muligens skape et relativt sett bedre avkastning i forhold til konkurrentene som har tatt vesentlig høyere risiko og tapt på dette. I de senere år har høyrisikostrategien betalt seg, men hvordan vil den hittil suksessfylte forvalter klare seg når markedene snur?
God avkastning kan også være skapt av en dyktig forvalter som har hatt valgt de riktige aksjene, men har det kun vært flaks eller har forvalteren særlige evner, metoder eller redskaper som gjør at suksessen kan gjentas fremover?
Overlegent avkastning kan også være skapt ved at forvalteren har valg å være investert i de landene hvor avkastningen har vært meget høyt i perioden. I disse tilfellene er det kanskje mindre viktig om forvalteren har valgt de helt riktige selskapene i de gjeldene landene. Har denne forvalteren evnene til å flytte investeringene til de markedene hvor de gode avkastningene blir skapt fremover?
Man bør med andre ord, som investor, være kritisk når resultatene i et fond skal vurderes og man bør spørre seg selv om hvor sannsynlig er det at fondet, gitt dets investeringsstrategi, vil kunne levere en konkurransedyktig avkastning fremover.
De konkrete investeringene
I gjennomgangen av porteføljene fra 1400 globale aksjefond har vi sett på hvor mye av de enkelte fondene har investert i utviklingsmarkeder siden 2002. Her danner det seg et tydelig bilde at fondene med stor andel i utviklingsmarkeder, over 10 %, har gitt et markant høyere avkastning de siste 3 og 5 årene sammenlignet med gjennomsnittet av fondene med under 1 % plassert i disse landene.
Gruppen av fond med høy andel i utviklingsmarkeder ga nesten 4 % mer i avkastning hvert år de siste 3 årene i forhold til de fondene med få eller ingen aksjer fra utviklingsmarkeder. Det finnes også de fondene som har hatt betydelig overvekt i enkeltland, for eksempel Nordiske land, som har levert god avkastning de seneste år.
Det er helt sentralt at man som investor setter seg grundig inn i hva det som har drevet og skal drive avkastningen i et fond fremover, før man velger å plassere sparepengene. At et fond har investert en del i utviklingsmarkeder eller nordiske aksjer er ikke nødvendigvis negativt, men man bør som investor forholde seg til det og være oppmerksom på at slike fond har en annen risikoprofil en mer ”rene” globale aksjefond.
Avkastningen er skapt på bakgrunn av en skjev profil. De dyktige forvalterne vil rekke å sadle om til de aksjemarkedene som kommer til å skape fremtidens avkastning, mens de mindre dyktige forvalterne sannsynligvis vil henge fast i gårsdagens vinnere. På denne måten vil de dermed halte etter avkastningen til de dyktige, når de nevnte markedene ikke lenger gir så høy avkastning. Utfordringen for de private investorene er å finne frem til de dyktige forvalterne, eller alternativt velge et billig fond med mer passiv/nøytral strategi.
Artikkelen er skrevet av Karsten Henriksen i Morningstar Danmark.
Globale aksjefond har et meget stort investeringsunivers de kan operere i. Selv om man utelukkende ser på fondene i kategorien Globale Store selskaper blanding vil det være stor forskjell på hvordan det enkelte fondet forvalter formuen, både med hensyn til antall aksjer i porteføljen, vektingen i de enkelte landene, regioner og sektorer.
Så greit nok, er de alle investert i store selskaper uten større vekting mot verken verdi eller vekstaksjer, men det kan også være andre utslagsgivende forskjeller som påvirker fondets avkastning. Et av de betydelige forholdene er hvor stor del av fondet er investert i utviklingsmarkeder. Noen har stor andel, mens andre utelukkende investerer i de utviklede aksjemarkedene slik som Europa, Nord-Amerika og Japan.
Årsak til suksess
Det kan være mange forskjellige årsaker til at et fond har levert bedre avkastning enn konkurrentene i en gitt periode. I et meget risikofylt og surt aksjemarked vil den konservative og forsiktige forvalter muligens skape et relativt sett bedre avkastning i forhold til konkurrentene som har tatt vesentlig høyere risiko og tapt på dette. I de senere år har høyrisikostrategien betalt seg, men hvordan vil den hittil suksessfylte forvalter klare seg når markedene snur?
God avkastning kan også være skapt av en dyktig forvalter som har hatt valgt de riktige aksjene, men har det kun vært flaks eller har forvalteren særlige evner, metoder eller redskaper som gjør at suksessen kan gjentas fremover?
Overlegent avkastning kan også være skapt ved at forvalteren har valg å være investert i de landene hvor avkastningen har vært meget høyt i perioden. I disse tilfellene er det kanskje mindre viktig om forvalteren har valgt de helt riktige selskapene i de gjeldene landene. Har denne forvalteren evnene til å flytte investeringene til de markedene hvor de gode avkastningene blir skapt fremover?
Man bør med andre ord, som investor, være kritisk når resultatene i et fond skal vurderes og man bør spørre seg selv om hvor sannsynlig er det at fondet, gitt dets investeringsstrategi, vil kunne levere en konkurransedyktig avkastning fremover.
De konkrete investeringene
I gjennomgangen av porteføljene fra 1400 globale aksjefond har vi sett på hvor mye av de enkelte fondene har investert i utviklingsmarkeder siden 2002. Her danner det seg et tydelig bilde at fondene med stor andel i utviklingsmarkeder, over 10 %, har gitt et markant høyere avkastning de siste 3 og 5 årene sammenlignet med gjennomsnittet av fondene med under 1 % plassert i disse landene.
Gruppen av fond med høy andel i utviklingsmarkeder ga nesten 4 % mer i avkastning hvert år de siste 3 årene i forhold til de fondene med få eller ingen aksjer fra utviklingsmarkeder. Det finnes også de fondene som har hatt betydelig overvekt i enkeltland, for eksempel Nordiske land, som har levert god avkastning de seneste år.
Det er helt sentralt at man som investor setter seg grundig inn i hva det som har drevet og skal drive avkastningen i et fond fremover, før man velger å plassere sparepengene. At et fond har investert en del i utviklingsmarkeder eller nordiske aksjer er ikke nødvendigvis negativt, men man bør som investor forholde seg til det og være oppmerksom på at slike fond har en annen risikoprofil en mer ”rene” globale aksjefond.
Avkastningen er skapt på bakgrunn av en skjev profil. De dyktige forvalterne vil rekke å sadle om til de aksjemarkedene som kommer til å skape fremtidens avkastning, mens de mindre dyktige forvalterne sannsynligvis vil henge fast i gårsdagens vinnere. På denne måten vil de dermed halte etter avkastningen til de dyktige, når de nevnte markedene ikke lenger gir så høy avkastning. Utfordringen for de private investorene er å finne frem til de dyktige forvalterne, eller alternativt velge et billig fond med mer passiv/nøytral strategi.
Artikkelen er skrevet av Karsten Henriksen i Morningstar Danmark.
