Langsiktighet og avkastning i aksjemarkeder
Vi snakker mye om langsiktig sparing og risikospredning i flere sammenhenger. Ofte er det snakk om dette for å redusere risikoen i din portefølje, men er det nødvendigvis slik at en lang horisont sikrer god avkastning på dine sparepenger? Og hva er egentlig lang horisont?
Fra tid til annen dukker det opp avkastningslister som viser aksjefond med veldig høy avkastning gjerne da over en relativt sett kort periode. Men er det slik at vi alle bør snu oss rundt og investere i disse aksjefondene? Ikke nødvendigvis! For eksempel kunne man se i 2000 at IT-fond hadde vist ekstrem avkastning, og alle som investerte i IT-fond i 2000 ville selvfølgelig ta del i den avkastningen som fondene kunne vise til. Hva skjedde? Jo dotcom boblen sprakk, noe som medførte at alle som kom inn sent i disse fondene ble sittende med svarteper.
La meg ta et eksempel fra kategorien ”Bransjefond, Teknologi”. La oss si vi stod i ved inngangen til 2000 og så tilbake på denne typen aksjefond. Avkastning i 1999 var 126 % i snitt, 1998 52 % og 18 % i 1997. Wow kan man tenke, dette må jeg være med på! Inn kommer vi med våre 100 kroner. Alle piler peker oppover dette blir bra!
Resultatet blir ikke helt som tenkt, i slutten av 2000 er 100 lappen blitt til rett over 70 kroner, i 2001 sitter du igjen med 46 kroner, julen 2002 ble julematen byttet ut med Grandiosa fra Stabburet og Cola fra Coop da verdien på andelene kom ned i 20 kroner. Ja det var en generell nedgangkonjunktur i denne perioden, slik at de fleste aksjefondene hadde hatt en hard periode. Hvis du hadde investert i et gjennomsnittsfond i ”Globale, store selskaper blandet” hadde du hatt nesten 50 kroner i fond i slutten av 2002 og andelene ville økt til 87 kroner i 2006 mot 35 kroner i teknologikategorien.
Hadde du hatt maks flaks (eller dyktighet) og plassert pengene i de kategoriene som til enhver tid hadde høyest avkastning ville du i samme periode (2000-2006) som nevnt ovenfor sittet igjen med 3600 kroner. Med maksimalt uflaks ville du hatt 9 kroner igjen av hundrelappen.
| Vinnere og tapere de siste 6 helårene | ||
| Vinnerkategori | Taperkategori | År |
| Sector Equity Biotechnology | Korea Equity | 2000 |
| Russia Equity | Sector Equity Technology | 2001 |
| Sector Equity Precious Metals | Sector Equity Biotechnology | 2002 |
| Emerging Asia Single Country Equity | Dollar Money Market | 2003 |
| Austria Equity | Sector Equity Precious Metals | 2004 |
| Russia Equity | SEK Money Market | 2005 |
| China Equity | Japan Small/Mid-Cap Equity | 2006 |
I eksemplene har vi hatt 6 års horisont, er det lang eller kort horisont? I markedene trenger ikke 6 år være så lenge. Har du under 6 års horisont på sparingen kan det være lurt å kombinere aksjesparing med for eksempel plassering i rentefond. Japanske store selskaper kategorien har blant annet har hatt en årlig avkastning på 2 % de siste 15 årene. Til sammenligning har NOK Pengemarked hatt en årlig avkastning på 5 % i samme periode.
Hva prøver jeg å formidle?
- Det er vanskelig å forutsi hvilke markeder som i fremtiden vil gjøre det bra, basert på historisk avkastning
- Det er like vanskelig å forutsi hvilke sektorer som kommer til å gjøre det bra, basert på historisk avkastning
- Du har større muligheter til å lykkes hvis du bruker brede fond, men du kan måtte gi slipp på noe avkastning i samme omgang
- Du reduserer risikoen ved å ha brede fond, du slipper å sitte med neste generasjons teknologifond
- Du kan redusere risikoen mer ved å tre gradvis inn i markedene (merk, gjøre dette i oppgangs og nedgangsmarkeder)
- Du kan redusere uttredelsesrisiko ved å gå gradvis ut av markedene igjen
- Se på din porteføljes helhet, hvor mye har du investert i bolig, aksjer, kontanter etc?
- Ofte har nordmenn lite i aksjer og mye i bolig(er) og kanskje en del på bankkonto (litt avhengig av hvor man bor riktignok)
- Hold deg til dine målsatte vekter i din/deres portefølje (litt vanskelig å rebalansere boligen, så dette må bli den likvide delen av porteføljen)
- Ha alltid en sikkerhetsbuffer i kontanter (banksparing)
- For unge vil fremtidig inntekt være den største delen av porteføljen, mens en som nærmer seg pensjon har betydelig større finansielle aktiva. ”Human capital” vil kunne forsvare spareandel i høyere risikoklasser slik som aksjer.
- Pensjonssparing er typisk langsiktig plassering hvor aksjemarkedet gjør sin rett. Har du kort horisont frem til pensjonisttilværelsen, så skal fortsatt midlene vare en god stund, men da burde du redusere risikoen og dermed aksjeandelen i porteføljen i henhold til hva du føler deg komfortabel med.
- Tiden jobber for deg i aksjemarkedene, gitt at man opptrer rasjonelt i perioder med uro og oppgangsperioder.
- Risiko = usikkerhet, vi investerer i dag og vi vet ikke helt hva som skjer i morgen. Det eneste vi vet er at gårsdagen vil være forskjellig fra morgendagen.
Det er mange punkter ovenfor, men pass bare på at ingen av oss kan vite hva som skjer over de neste månedene og årene. Derfor er det lurt å spre investeringen over forskjellige typer fond. Er du ung kan du ha en større andel aksjer, enn om du er eldre. Nærmer det seg pensjonsalder og du ønsker å sikre inn eksisterende formue bør du gradvis vekte deg opp i rentebærende.
Lykke til.
