Investeringer og valutarisiko

Risikobegrepet henger sammen med usikkerhet om utfallet. I denne artikkelen vil jeg vise hvordan avkastningen vil avhenge av valutaen og avklare om det er mulig å gjøre noe med denne risikoen. Hvis det er mulig, er det samtidig ønskelig å gjennomføre sikring av sine valutabeholdninger?

Hvordan påvirker valuten avkastningen til investeringen?

For å vise hvordan valutaen påvirker investeringen gjennomfører jeg noen enkle regnestykker. De aller fleste har vel regnet ut verdien av en gjenstand i Norske kroner når de har vært på ferie i Syden eller på Svenskehandel for den del og prinsippet blir det samme her. Det første man må passe på når man bruker krysskurser er hvilken vei valutaen går. La meg gi ett eksempel: Eva kjøper en fondsandel til100 €. Ved krysskurs 8 NOK/EUR blir utregningen slik: 100*8 = 800 Norske kroner. Men man kan også snu kursen til 0,125 EUR/NOK. Utregningen blir anderledes, men svaret det samme: 100/0,125 = 800 Norske kroner.

La oss holde oss til en måte å sette krysskurs for enkelhets skyld, nemlig NOK/EUR. Valget av Euro er tilfeldig, det kunne like gjerne vært en annen valuta. Nå går jeg ett steg videre og innfører tidsaspekt. La oss anta at ett punkt i fremtiden vil Eva innløse fondsandelen sin. Hun var litt uheldig ved valg av forvalter slik at fondsandelen er fortsatt vil være verdt 100 €. Altså har hun ikke hatt avkastning på fondsandelen. Hva skjer hvis valutakryssen er 9 NOK/EUR? Og hva skjer hvis den er ved 7 NOK/EUR? Eva sine andeler vil være verdt 900 kroner og 700 kroner ved de ulike valutakursene. Hun har da enten en avkastning på 12,5% ((900/800-1)*100 = 12,5%) eller -12,5%.

Nå la meg også vise hva som skjer hvis fondsforvalteren har vært flink og oppnådd 10% avkastning i Euro. Verdien til Eva’s fondsandel er da 110€. Notert i Norske kroner vil da være enten 990 eller 770 Norske kroner ved å bruke valutakursene ovenfor. Hun ville da ha fått en avkastning på henholdsvis 23,75 % eller -3,75 %.

Jeg har bevisst valgt å bruke valutakurser som avviker ganske mye fra orginalkursen for å illustrere med enkele tall hva valutakursen gjør med avkastningen til eiendelene dine. Som man ser så påvirker valutakursen alle ledd i verdiutviklingen. Det var en som spurte meg om ikke tallene på Morningstar.no var feil; endringen i valutakursene var relativt små, mens avkastningstallene notert i USD og NOK var veldig forskjellige. Ovenfor ser man grunnen til forskjellene; valutakursen endrer ikke bare avkastningen til fondet, men også den underliggende verdien man satt med før endringen i valutaen fant sted. Det første eksemplet hvor avkastningen i EUR var 0 %, mens avkastningen sett med Eva sine øyne var enten 12,5 % eller -12,5 % er i så måte ett godt eksempel på hva valutaendringer gjør med totalavkastningen til Eva.

Bør man avstå fra å investere i verdier notert i andre valutaer?

Nei, selvfølgelig ikke! Men man bør være klar over at valutaen kan påvirke sluttresultatet til investeringen, både i positiv og negativ retning. Man bør som vanlig investere ett fast månedsbeløp og planlegge når man skal ta ut eiendelene på forhånd. På denne måten så sikrer man seg eiendeler som følger trenden i valutamarkedet. Det å spå valutakurser langt frem i tid er nærmest en umulighet, men det er mye som tilsier at valutakursene pleier å vende tilbake til gjennomsnittet. Kjøper man månedsvis så vil man med andre ord glatte ut risikoen ved å holde valuta.

Finnes det muligheter for å sikre seg mot valutasvinginger?

Ja selvfølgelig. I dagens markeder kan man handle alt mulig rart. Så lenge det er en eller annen som er villige til å sitte med motsatt possisjon som deg, vil det alltid være ett marked for å redusere/øke risikoen mot det meste. Det kan være for eksempel at noen skal handle i Norske kroner og vil sikre seg mot svingninger i valutakurser, mens du skal handle Euro og vil også sikre deg mot variasjoner i valutakursene. Slik sikring kalles på økonomispråket ”hedge”. Når det gjelder valutasikring så er det mange metoder for å gjennomføre dette. Bare husk det jeg sa innledningsvis, man må holde tungen rett i munnen! Snakker vi om Eur/Nok eller Nok/Eur? Misforstår man her vil man øke sin eksponering mot valutaen i stedet for å redusere den!

Man kan sikre seg ved å bruke såkalte derivater. Jeg skal ikke gå langt innpå hvordan de virker, men anbefaler heller å gå til en som kjenner slike instrumenter meget godt.

Det finnes også metoder for å lage hjemmelagde sikringsmekanismer. For eksempel hvis man skal kjøpe seg hus i Spania som skal stå ferdig om 1 år. Da kan det være hensiktsmessig å sikre seg mot eventuelle svingninger i valutakursen slik at man ikke får en dyrere leilighet enn man hadde tenkt seg. Spesielt viktig er det å sikre seg mot valutasvingninger hvis leiligheten egentlig er litt for dyr, slik at leiligheten ikke blir dyrere. For å få forutsatte utgifter tar man opp lån i en Norsk bank og sikkerhet mot andre eiendeler. Så må man opprette en konto i det andre landet og overføre pengene i dag. Man vil få renteutgifter hjemme og renteinntekter i utlandet for det ene året man sikrer seg, samtidig som man sparer litt ved å betale avdrag. Uansett hva valutakursen er 1 år frem i tid vil man ha beløpet i Euro stående inne på konto. Vær oppmerksom på at man også gir avkall på eventuelle valutagevinster og at man fortsatt har valutaeksponering gjennom en leilighet som eies i utlandet.

Bør man sikre sine valutaeksponeringer?

Generellt så bør man kun sikre seg hvis det er overhengende fare for at økonomien til personen/firmaet ikke klarer å håndtere ett tap på for eksempel valuta. Dessuten så blir det uforholdsmessig dyrt å sikre seg for personer med relativt liten eksponering mot valuta. Men eksemplet ovenfor hvor en familie skal bruke store deler av sine verdier for å kjøpe en leilighet i utlandet, bør kanskje valutasikring vurderes nøye. Det er fort gjort å gå seg litt vill i valuta, så jeg foreslår at man spør kyndige personer før man setter igang sikring selv. Spørsmålet blir da om man virkelig bør sikre sine valutabeholdninger eller la valuta være valuta og ta gevinst eller tap når det måtte gjelde. Her blir det litt egne preferanser. I finansteorien sier man at hvis man opplever økt risiko bør man få tilsvarende høyere avkastning. Hvis man ikke oppnår høyere avkastning for høyere risiko, burde man sikre seg. Altså så må man selv vurdere om det er hensiktsmessig. For private som sparer relativt små summer, så bør man ikke sette igang valutasikring på egenhånd, da kostnadene fort vekk gjør hele prosjektet ulønnsomt, og vi sitter stort sett med små mengder verdier som påvirkes av valutakurser. Om man sparer litt i valuta så har det som regel lite utslag i totaløkonomien. Verdien av våre importerte varer påvirkes jo også av valutaene, så helt ueksponert vil man aldri bli. Uansett, man bør fortsatt vite at valuta kan endre investeringsbildet om det ikke gir så store utslag som mine eksempler, så vil det påvirke din totale avkastning. For å gi et korrekt inntrykk av den historiske utviklingen i valutakursene så har jeg laget en enkel graf som viser valutakursene for noen av de viktigste valutaene. Jeg valgte å gå tilbake til 1980, med andre ord 25 års historiske valutakurser.



Legg merke til at dette er gjennomsnittsvalutaer hvert år. Husk at valutaen er oppgitt som NOK/Utenlandsk valuta. Med andre ord 1 USD var verdt i gjennomsnitt 6,45 kroner i 2005. Tallene er hentet i fra Norges Bank. Som man ser så har det vært noen svingninger i valutakursen, for eksempel så vil fond som er knyttet opp mot USD ha hatt en tung tid siden 2001 hvor kursen lå på nesten 9 i snitt, mot 2005 nivå på rundt 6,5 NOK/USD. De Euro eksponerte fondene ville ikke hatt like tung motbakke, siden Euro har holdt seg mye mer stabil enn USD målt mot Norske kroner.

Valuta gjør utslag på dine avkastninger, og som langsiktig investor burde man sørge for at fondene dine også sprer risikoen utover ulike valutaer. Det bør derimot ikke skremme deg fra å gjøre langsiktige investeringer i globale fond.