Kronekurs og rente

Ledere i industribedrifter poengterer nesten hver gang de får mulighet hvor skadelig en høy norsk kronekurs er for norsk næringsliv. Hvor mange arbeidsplasser som går tapt om kronen stiger til et visst nivå, blant annet fordi våre eksportvarer da stiger i pris. Samtidig er den samme sterke kronen en viktig årsak til at inflasjonen i Norge holder seg på et lavt nivå, i kombinasjon med rimelige importvarer hovedsakelig fra land i Asia, Øst-Europa og andre mindre utviklede land. Dette fordi disse varene er mye rimeligere å produsere enn varer produsert i utviklede markeder (USA, Europa, Australia etc.). Når produksjonen da blir flyttet til slike land så synker prisen på varene.

Sterk krone – renteøkninger?

Når norske renter stiger, og det forventes ytterligere stigning, så blir som oftest den norske kronen sterkere. Dette skjer fordi valutaspekulanter kjøper norske kroner (og da stiger jo verdien) fordi de forventer en høyere avkastning i norske kroner enn i andre valutaer. En forventning om høyere kronekurs i fremtiden gjør at man kjøper i dag, med håp om å selge for en høyere pris i fremtiden. En av årsakene til at man forventer en kronestyrkelse er fordi den norske renten er på vei oppover. En annen årsak er en sterk norsk økonomi, som bidrar til at norske bedrifter gjør det veldig bra. Når utenlandske investorer ønsker å investere i norske selskaper, bidrar dette til økt etterspørsel etter norske kroner. Utfordringen for Norges Bank blir å balansere dette synet med faren for en overoppheting av norsk økonomi.

Når det gjelder eksportbedriftene og deres frykt for en sterk krone, så bør det sies at disse bedriftene har mulighet til å sikre seg mot en sterk krone i finansmarkedet. Flere bedrifter har et aktivt forhold til dette, men feilslått, eller mangel på strategi, kan bidra til store tap.

Kan man påvirke kronekursen?

Den eneste måten å påvirke kronekursen på direkte, er gjennom å øke eller senke verdien på norske kroner (kalt valutaintervenering). Dette ble blant annet gjort av Brundtland regjeringen i 1986. Ellers påvirker man indirekte kronekursen gjennom finanspolitikken (skatter og avgifter kontrollert av politikerne), eller gjennom pengepolitikken (renten og pengemengden i omløp kontrollert av Norges Bank). Altså har politikerne et ansvar for økonomien i Norge også når det går dårlig, og ikke bare når alt går så bra. Det kan jo virke som om det er bare når det går bra med norsk økonomi de innrømmer at de hjelper til.

Renten er ofte brukt (historisk) for å øke eller redusere etterspørselen i Norge. Renten blir satt ned fordi det går tregt i økonomien (med en lavere rente blir det billigere å låne penger til å handle/investere for), mens man øker renten for å redusere presset på økonomien. I dag er Norge i en unik situasjon, norske bedrifter og staten har inntekter vi tidligere ikke har vært i nærheten av, allikevel er renten historisk lav (ja den har steget litt, men fra ekstremt lave nivåer).

Dette medfører at folk kjøper uten tanke for at renten og lånene kan bli endel dyrere. Samtidig er flere banker flinke til å gi lån til 100% av kjøpesummen. Når renten lå rundt 8 prosent (lånerenten) så var det ingen som trodde at den ville falle til under 3 prosent. Akkurat som det er ytterst få tror renten vil stige til 7-8 prosent igjen.

Økonomer – kan man stole på dem?

Man skal huske på at når økonomer uttaler seg om fremtidig rentenivå så uttaler de seg på bakgrunn av den informasjonen de sitter med akkurat når de uttaler seg. Et døgn senere kan denne informasjonen være gammel og nye elementer kan ha kommet til som gjør at de tidligere uttalelsene blir feil. Derfor skal man alltid vise nøkternhet når man lytter til økonomer og eksperter.

Hvorfor har vi en fortsatt lav rente?

Det er få argumenter for å holde en fortsatt lav rente i Norge i dag. Argumentet om at en sterk norsk krone får store negative effekter på norsk eksport synes å være dominerende. Samtidig er en sterk norsk krone et gode for forbrukere gjennom lave priser på importvarer og økt kjøpekraft når vi er på ferie i resten av verden.

Kredittveksten har i mange år på rad nå ligget over 10 prosent for norske husholdninger, og den har også ligget godt over 10 prosent for bedriftsmarkedet den siste tiden. Så lenge den år etter år ligger markant over lønnsøkningen så betyr dette at norske husholdninger hele tiden øker lånene sine. Det går bra når boligmarkedet fortsetter å stige, for da øker verdien mer enn lånene, men det fortsetter ikke evig.

Når boligprisene en dag stagnerer og begynner å falle så vil man kunne få en litt panikkartet reaksjon, fordi folk plutselig får et helt annet forhold til gjeldssituasjonen sin enn de har i dag. De ser at gjelden plutselig nærmer seg verdien på eiendelene sine. Dette kan være med på å ta luften ut av boligmarkedet.

Når det gjelder snakket om en boble i bolig eller aksjemarkedet så er det vel ingen som vet at det har vært en boble før den sprekker. Det at 20-30 kvadratmeters leiligheter koster rundt halvannen million kroner i Oslo eller at nesten alle aksjer bare går en vei på Oslo Børs kan være et signal om at man bør være litt forsiktig med hvor man putter pengene sine.

Når arbeidsmarkedet er stramt og bedrifter går ”så det griner” så vil arbeidstakerne, ihvertfall i yrker som ikke er presset av arbeidsinnvandring, begynne å kreve høyere lønninger. Dette vil etter hvert gi seg utslag i høyere inflasjon og et sterkere press på Norges Bank til å øke renten. Hvis dette skjer for raskt så kan det få en uheldig effekt både på bolig og aksjemarkedet og den generelle etterspørselen etter varer og tjenester. Dess lenger tid det tar før renten blir satt opp, jo mer vil prisene i aksje- og boligmarkedet stige og det øker risikoen for en større korreksjon når nedgangen først kommer.

I dag er lånemengden (kredittveksten) omtrene 2,5 ganger så høy som rundt 1990, en periode det i ettertid har vært klart at nordmenn lånte over evne. Nå skal det sies at lønnsveksten har gjort at forskjellen ikke er så stor som 2,5 ganger, men det indikerer allikevel at det er en fare knyttet til den sterke kredittveksten vi har sett de siste årene. Dette er spesielt farlig om renten stiger raskt i løpet av kort tid.

Hva med fondssparerne?

Vi kan si at mens en høy norsk krone er uheldig for eksportbedriftene så reduserer den inflasjonen i Norge gjennom billigere importvarer. En høy norsk krone gjør det også billigere for nordmenn å feriere i utlandet, mens den gjør det dyrere for utlendinger å feriere i Norge. Mens vanlige mennesker som du og jeg ikke kan sikre oss mot en høy eller lav kronekurs så kan bedriftene gjøre dette i finansmarkedet. Siden en høy norsk kroner gjør at norske eksportbedrifter får lavere overskudd (noen for også underskudd) så kan man si at en høy norsk krone er uheldig for deg som fondssparer.

Akkurat som en høy norsk krone er uheldig for norske eksportbedrifter så kan man si at en høy rente er uheldig for norske bedrifter generelt (det finnes unntak). Derfor er også en høy norsk rente uheldig for deg som investerer i aksjefond, fordi norske bedrifter som regel leverer dårligere avkastning og lavere utbytter når renten er høy og både forbrukere og bedrifter har mindre penger å bruke. Generelt kan man si at en høy rente er negativt for norske bedrifter og aksjemarkedet, mens en lav rente er positivt. Utfordringen blir å finne balansen slik at vi ikke hele tiden beveger oss i oppgangs og nedgangs sykluser, men at vi har en jevn etterspørsel etter varer og tjenester over flere tiår.