Globale fond en god idè?

Dessverre er det ikke slik at du er garantert positiv avkastning selv etter 9-10 års investering i markedet, men det er slik at du øker sannsynligheten for god avkastning ved å investere jevnt over en lang periode.

For denne spesifikke investoren så investerte hun alt på ett tidspunkt. Plassering av hele investeringsbeløpet på ett tidspunkt vil kunne gjøre deg sensitiv for timingrisiko. Artikkelen tar for seg ett spesifikt fond, og det er klart at det vil være forskjell mellom de ulike fondene, men jeg vil nå se utelukkende på en gitt indeks. La oss starte med litt bakgrunnsmateriale.

Verden befinner seg i en situasjon hvor inflasjonen på en rekke varer har steget den siste tiden, det være seg mat, energi og andre råvarer. Enkelte har gått ut og advart mot bobler i råvarer, blant annet George Soros. Så har vi selvfølgelig situasjonen i kredittmarkedene, der en rekke banker og finansinstitusjoner har gjort nedskrivninger av renteporteføljene som følge av sub-prime krisen. OECD har også uttalt at de ser lavere vekst i OECD-landene.

Alle usikkerhetene i markedene har ført til at MSCI World hittil i år har falt 8,6 % målt i norske kroner (slutten av mai 08). Turbulens i aksjemarkedene er grunnen til at man kan få høyere avkastning i aksjemarkedene enn i sikrere verdipapirer. Din oppgave som fondssparer blir da å finne ut om du er villig til å ta denne risikoen for å oppnå høyere avkastning. Jeg vil vise to bilder der det ene viser rullende 1 årsavkastning tilbake til 1970 for MSCI World (global indeks). Rullende 1 årsavkastning vil si at vi måler avkastningen 1 år for mange perioder (første stolpe går fra desember 1971 til desember 1972, neste går fra januar 1972 til januar 1973 osv frem til mai 2007 – mai 2008 perioden).

Klikk for grafikk

Som du ser så er det 10 små og store perioder hvor det har vært negativ avkastning, og noen som er så små at det kan være vanskelig å se dem. På så kort tid ser vi at det er stor risiko forbundet med aksjesparing. De røde tallene er betyr tap for de som sitter med denne eksponeringen. Gjennom disse periodene du må bite negler og heve blikket, men som nevnt så er man ikke garantert god avkastning selv i lange perioder.

Klikk for grafikk

Grafikken ovenfor viser at det ikke finnes en eneste periode (månedslutt til månedsslutt) med 10 årsavkastning (annualisert) for denne indeksen som har gått i minus, men vi ser at den siste tiden har det vært lav avkastning selv med 10 års horisont. Den dårligste 10 årsperioden MSCI World har opplevd siden indeksen ble startet i 1970 er mars 1998 til mars 2008 med en årlig avkastning i norske kroner på 0,42 %. Til sammenligning har indeksen en årlig avkastning på 4,6 % i samme perioden i USD. Med andre ord så har vi i Norge hatt valutamotvind i forhold til amerikanske investorer.

Den dårligste 20 årsavkastningen rullende sett med norske øyne oppnådde vi i perioden mars 1988 til mars 2008, med en årlig gjennomsnittlig avkastning på 6,6 %.

Hva betyr dette? Burde vi la være å investere i globale fond?

Globale fond gir deg en god risikospredning i forhold til kun å investere i norske aksjer, men vær klar over at det er forskjell på fondene. Det finnes konsentrerte og ikke så konsentrerte globale fond. Husk at for eksempel Oslo Børs indeksen OBX er tungt konsentrert i energi. Hvis mot formodning energisektoren skulle møte motstand så er det få steder å gjemme seg. MSCI World har mye lavere eksponering mot energi, men fortsatt så er en god andel av porteføljen dedikert til energisektoren.

Hvordan investere når selv 10 års-perioder kan gi relativt sett dårlig avkastning?

Petroleumsfondet, eller Statens Pensjonsfond – Utland, investerte før det ble vedtatt at de kunne øke aksjeandelen opptil 60 % så holdt fondet en relativt fast andel på 40 % i aksjer. Når aksjene ble mindre verdt (ergo andelen falt under 40 %) så kjøpte fondet mer aksjer, når aksjene ble mer verdt, så kjøpte fondet rentepapirer. Nå stiliserte jeg eksempelet veldig, men poenget er at de forsøkte å opprettholde ca 40 % aksjer så disiplinerte de seg og investerte til stadig lavere aksjekurser i 2001, 2002 og inn i 2003. Det man da gjør er å investere i aksjer til gunstige kurser, noe som øker muligheten for god avkastning. En del private gjør det motsatte og selger aksjefond når markedene er på bunn og investerer når det er gode tider.

Det som det er viktig å tenke over er at det innebærer en risiko å investere i aksjer, og skal du ta del i muligheten for høyere avkastning, så lønner det seg å tenke strukturert og langsiktig for å øke sannsynligheten for en god avkastning. Et utmerket eksempel på langsiktig sparing er pensjonssparing, hvor du da investerer jevnt og trutt i mange år.

En siste bemerkning er at enkelte har nevnt at markedene har gått veldig bra siden 1970 og at sett i et hundreårsperspektiv så vil gjennomsnittlig avkastning være lavere enn det vi har sett siden 1970. Husk bare at dette er noe vi ikke vet på forhånd, men at historikken viser at selv relativt lange perioder kan gi moderat avkastning. Når det er sagt, så sier man fortsatt at det forventes avkastning over risikofri rente. Det som er fint for oss er at det viser seg gang etter gang at aksjemarkedet gir høyere risikopremie enn det teorien tilsier. Beslutningen om hvordan investere må til syvende og siste ligge hos deg, investoren, og et godt tips kan være å spre et større beløp over lengre tid og sette inn for eksempel inn faste månedlige beløp.