Sparing i usikre tider

I perioder som denne flyttes formuer, din fremtidige velstand avhenger av hvordan du takler denne krisen og kommende. Dessverre så finnes det ikke en eneste person som vet nøyaktig hvordan økonomien kommer til å se ut om 5-10 år. Det vi vet er at noen verdipapirer har blitt verdiløse (Lehman, Bear Sterns, Fannie Mae, Freddy Mac, ansvarlige lån i Roskilde Bank), men i etterkant kan de overlevende finansinstitusjonene komme styrket ut av situasjonen med økte markedsandeler og en nyttig erfaring rikere. På et senere tidspunkt kommer en ny lærdom.

Hvordan i all verden skal du forholde deg til all informasjonen og ta hensyn til denne?

Svaret er at du ikke klarer å holde full oversikt, og du trenger det ikke heller hvis du er investert i et bredt fond som er godt spredt på mange investeringer. Du har da investert i mange selskaper, noen av disse selskapene vil du tjene penger på og noen taper du på. Enkelte posisjoner kan gå til null, men utover dette er du ikke ansvarlig for mer enn det du har satt inn i fondet. I perioder med fallende aksjekurser, kan det være rødt på alle beholdningene. Det betyr igjen at siden verdien på fondet er lavere at du får råd til flere andeler enn tidligere. Øker du sparingen i usikre tider, vil du mest sannsynlig ØKE din fremtidige avkastning. Husk derimot at du må være tålmodig og at det kan være lange perioder med lav avkastning.

Alt avhenger selvfølgelig av din risikotoleranse og tidshorisont. La oss se nærmere på noen tenkte tilfeller. Husk at dette er generaliseringer, og at du må tilpasse din situasjon i henhold til hvordan akkurat du agerer.

Ung person

En ung person i eller rett etter etableringsperioden har behov for penger til ulike aktiviteter, kanskje et sted å bo, innhold i boenheten osv. En ung person har som regel relativt lav finansiell formue, men har desto større humankapital. Humankapital er verdien av din fremtidige arbeidsinntekt. Denne humankapitalen gjør at en ung person har høyere risikohåndteringsevne enn hvis man kun ser på den finansielle formuen. En ung person/eller et par med spareevne (lavere kostnader enn inntekter) og lang periode til man skal benytte sparingen, vil nyte godt av perioder med usikkerhet så fremt de fortsetter å spare selv i usikre perioder og at de har en fornuftig spareplan. Hvis lån eller annet blir for tungt å bære, kan sparingen kuttes eller fokuseres på å betale ned lån, men det bør også vurderes om forbruket kan kuttes noe.

Person i sin beste alder

Etter at man er ferdig med etableringsperioden og har jobbet en stund, begynner man å få opparbeidet kapital, mens man har investert en del av humankapitalen. Forvaltningen av kapitalen begynner nå å bli viktigere, og sparing samt planlegging til en fremtidig pensjonisttilværelse vil helt klart være fordelaktig. Vi ønsker alle å leve i nuet og forbruke, men ved å legge deg opp en buffer så vil du stå friere som pensjonist. Avhengig av horisont, risikotoleranse og størrelse på finansiell formue/humankapital kan man ha en betydelig andel i verdipapirer som forventes å ha høyere avkastning og risiko. Siden denne personen typisk sett har god tid igjen til blant annet pensjon og det kan forventes at økonomien er bedre enn i etableringsfasen, vil det si at mer kapital kan plasseres eller brukes. Pengene kan brukes til forbruk som biler, elektronikk, reiser (osv) eller investering i eiendom, aksjer, rentepapirer etc. Jeg sier ikke at du ikke skal forbruke, jeg bare sier at det kan lønne seg å tenke igjennom hvor mye en skal forbruke og hvor mye man skal spare. Gitt at denne gruppen har et greit overskudd som skal plasseres.

Person som nærmer seg pensjon

I dette tilfellet bør man tenke over hvor lang tid det er til sparingen slutter og når man skal begynne å bruke av sparingen. Sparing overvektet i risikofylte investeringer bør flyttes over til mindre risiko, slik som rentepapirer, sparekontoer osv. Hvis du er blitt veldig bemidlet, så vil jeg ikke si at man bør ”selge alt av aksjer”, men heller tenke i de baner om hvor mye du skal bruke av sparingen hvert år fremover og kanskje hvordan eiendelene skal overlates til neste generasjon. Hvis sparingen skal benyttes over en 15 års periode, så bør minst 5 års forbruk hele tiden være i relativt sikre rentepapirer. Er du forsiktig, så gjør det ikke noe om du øker andelen rentepapirer.

Generell gjennomgang av sparingens livssyklus

La oss anta at en gjennomsnittlig person starter i jobb ved 23 år, jobber noe, stifter familie, kjøper hus osv. La oss videre anta at ved rundt 30 år så begynner man å bli relativt moden i etableringsfasen og har mulighet for å spare til pensjon. Planlegger en å gå av ved 65 og bruke sparingen i 15 år, så skal man spare i 50 år. Er du 40, så skal du spare i 40 år, 50 i 30 år også videre. Hvis man ønsker å se statistikk for forventet levetid har SSB utarbeidet dette her. Gitt denne horisonten er det naturlig å fortsette og spare i aksjefond også i urolige tider, faktisk vil de som konsistent plasserer jevnlig i både gode og dårlige perioder ha en mye større mulighet for god avkastning enn de som forsøker å bevege seg etter der det finnes høyest avkastning hele tiden. Tendensen er den samme i mange markeder, til og med USA (som er det markedet hvor sparerne antas å ha mest erfaring med verdipapirfond), at flere selger aksjer og fond etter et stort fall og kjøper etter en stor kursoppgang. Følger du en slik strategi medfører dette at avkastningen din blir mye lavere enn en person som ikke følger med i det hele tatt og bare trekker pengene fra kontoen.

Er du i en situasjon, der du vet du trenger pengene om relativt kort tid, eller at du mister nattesøvnen på grunn av dine investeringer så foreslår jeg at du innløser aksjefond og enten betaler ned lån eller sparer i sikre rentepapirer. Er det veldig lenge til du skal bruke av sparingen og mister nattesøvnen, så kan du også tenke over at det kan være et dårlig tidspunkt å selge på. Men, man ofrer ikke nattesøvnen eller pådrar seg magesår på grunn av en investering. Da trekker vi lærdom av det og investerer annerledes fremover.

Husk at i perioder med høy usikkerhet, så vil korrelasjonen (det vil si sammenhengen mellom verdipapirene) øke. Vi ser det nå, eiendom faller i verdi, aksjer faller i verdi. Dermed så blir noen av verdipapirene vi hadde håpet at skulle beskytte oss mot nedgangstider mindre verdsatt og risikoen i porteføljen øker. Selv rentepapirer blir påvirket (i form av risikopåslag (rentepåslag) avhengig av type rentepapir).

Jeg aner ikke hvordan perioden fremover blir og det gjør få andre også, men jeg tror at aksjer og spesielt aksjefond for småsparere fortsatt vil være lønnsomt i lange spareforhold. Finanskrisen er uforutsigelig, men de som tør å sette inn penger jevnlig i denne perioden vil sannsynligvis få en høyere avkastning enn de som gjorde det motsatte i det lange løp.