Fondenes kostnader
Fondenes kostnader er igjen i søkelyset. I forbindelse med en kort kommentar i et seminar Morningstar holdt, gjorde jeg undersøkelser på temaet om norske forvaltere var dyrere enn våre internasjonale konkurrenter. Jeg viste også forsamlingen hvordan man kunne identifisere skapindeksfond, for deretter å kunne si nærmere om enkeltfondet var greit priset.
For å ta det første først, det er fri fastsettelse av pris på de fleste tjenester. Konkurranse skal presse prisene ned til en slags likevektsnivå, hvis en da ikke har noen fortrinn. Disse fortrinnene kan være flinke forvaltere som klarer å gi meravkastning, unik distribusjonsplattform osv. Konkurransen kommer fra andre land i Europa, men det er ikke åpenbart at økt konkurranse gir lavere priser. Europa som helhet har noen utfordringer i forhold til andre store markeder. Blant annet så er markedene fortsatt fraksjonert, det finnes flere valutaer, selv om introduksjonen av euro har redusert dette problemet betraktelig, det er et stort antall språk (dokumenter må produseres) i tillegg så finnes det ulik lokal regulering av verdipapirfond.
Fraksjoneringen av markedene gjør dermed at vi får flere men mindre fond slik at man ikke oppnår skalafordeler.
Det har gjennom tidene kommet flere EU direktiver som har til hensikt å skape et bedre market i Europa på tvers av grensene. Vi ser også tendenser til at noen distribusjonsplattformer åpnes, spesielt internettdistributører fører et bredt utvalg av fond. Det er en god nyhet for deg som skal ut og handle fondene, du får tilgang til et stort utvalg på ett sted og du slipper å henvende deg direkte til fondsselskapet. Samtidig så hviler det en utfordring for deg som investor også, siden informasjonsflyten og mengden øker når tilbudet av fond øker.
Sammenligning av kostnader i Norge mot andre land
Det er viktig å merke seg at jeg sammenligner fondene mot dets opprinnelsesland. Som følge av dette er fondene under overvåkning av den lokale myndighet. Jeg benyttet medianverdier for å vise hva de fleste fond gjør, og for at ekstremverdier skal få mindre betydning.
Jeg valgte ut aksjefondene for denne sammenligningen. La meg forklare hva som vises med et noen korte linjer.
TER er en forkortelse for total expense ratio, i enkelte sammenhenger kalles det også kun expense ratio, net expense ratio osv. Kort fortalt dekker det alle kostnader som trekkes fra fondet, inkludert prestasjonsbaserte honorarer. Det som ikke er med er kjøps og salgshonorarer. Tallet er årlig og oppgis ofte i årsrapport eller prospekt. Disse verdien kommer Morningstar til å øke fokuset på, og arbeider for å bedre dekningen av verdiene.
Forvaltningsavgift er den vi kjenner fra våre nettsider. For norske fond så er dette en sekkepost, mens i andre land så er kostnadene splittet i forvaltning, administrasjon, revisjon osv.
Kjøps og salgsavgifter er hva man må ut med for å kunne investere i fondet og selge seg ut. Noen fond blir kompensert for at du handler. Dermed tar du din del av fondets kostnader for å måtte gå ut og kjøpe flere verdipapirer. Enkelte utenlandske fond har også satt opp avgifter for å hindre uønsket mye handling i fondene (hvis du eier andeler mindre enn 6 måneder så tilkommer en ekstra avgift som går til fondet og dermed dets andelseiere).
| Kostnader i ulike land/verdensdeler | ||||
| Land | TER* (Median) | Forvaltningsavgift (median) | Kjøpsavgift (Median) | Salgsavgift (Median) |
| Norge | 1.5 | 1.5 | 3 | 0.3 |
| Sverige | 1.5 | 1.5 | 0 | 0 |
| Finland | 1.87 | 1.6 | 1 | 1 |
| Danmark | 1.28 | 0.95** | 2 | 0.51 |
| Nederland | 1.35 | 1.2 | 0.5 | 0.5 |
| UK | 1.58 | 1.5 | 4.25 | 0 |
| Frankrike | 1.82 | 1.7 | 3 | 0 |
| Italia | 2.155 | 1.85 | 0 | 0 |
| Tyskland | 1.45 | 1.4 | 5 | 0 |
| Europa | 1.7 | 1.5 | 3.5 | 0 |
| USA | 1.34 | 0.75 | 0 | 0 |
| Canada | N/A | 2 | 0 | 0 |
| Australia | 1.45 | 1.25 | 0 | 0 |
** DK er spesielt, TER mer representativt
Ser vi på tallene så er vi spesielt dyrere på kjøp og salg enn mange markeder. Europa sett under ett, så er vi litt billigere. Forvaltning og TER så finnes det både billigere og dyrere markeder. Vi befinner oss omtrent midt i klyngen.
Alfa
Alfa er et ord som ofte kommer igjen når man skal snakke om meravkastning. Nedenfor ser du en enkel analyse som selvfølgelig kunne vært utøket til lengre perioder og andre områder. En kjapp titt over lengre perioder så ser man stort samme mønster som nedenfor.
| Hva med alfa? | |
| Land | Alfa |
| Norge | 0.54 |
| Sverige | -0.3 |
| Finland | 0.49 |
| Danmark | -0.5 |
| Nederland | 0.1 |
| UK | -0.32 |
| Frankrike | -1.34 |
| Italia | -1.92 |
| Tyskland | -0.07 |
| Europa | -0.72 |
| USA | -0.11 |
| Canada | -1.33 |
| Australia | 0.68 |
Morningstars valgte referanseindeks
Kort fortalt er alfa avkastning som ikke kan forklares ut i fra risikoen fondet har tatt på seg. Som alle historiske verdier så har også en rekke svakheter. Derfor bør du se tallene i en sammenheng når du vurderer fond. Tilegn deg så mye informasjon om fondet som mulig og se ikke kun på historisk avkastning.
Luke ut tilnærmet passive fond
Frem til nå har vi sett på fondene fra et makroperspektiv. Det hjelper ikke mye å vite at fondene generelt holder seg på omtrent de samme kostnadsnivå som resten av Europa og at mange klarer å generere ”alfa” hvis du sitter i et fond som ikke gjør det. Derfor så gjorde jeg en enkel utvelgelsesprosess for seminaret og har gått igjennom en stor del av de norske fondene til media.
Morningstar er en av dem som gir deg mest data om verdipapirfond gjennom vår webside. Vi klarer riktignok ikke å overleve bare på annonseinntekter fra websidene, så vi har ulike verktøy til ulike målgrupper. Fremgangmåten som jeg går igjennom her kommer fra et verktøy ”Morningstar Direct”. Du kan gjør en enklere versjon på www.morningstar.no, legge fondene dine inn i en portefølje og se på overlapp i portefølje.
Det jeg startet med var å se hvilke fond som inneholdt de samme aksjene som de brede indeksene (for eksempel MSCI World, MSCI Europe, MSCI Nordic, MSCI Norway (og DnB NOR OBX). Grunnen til at jeg ikke brukte Oslo Børs indeksene er simpelthen at vi p.t. ikke har underliggende for denne indeksgruppen. Jeg valgte ut de fondene som hadde en aksjesammensetning som var veldig lik indeksene. Deretter sorterte jeg ut de fondene som var dyrest og som tilsynelatende ikke hadde gitt noen meravkastning til andelseierne. Jeg så også på fondenes ”Tracking Error”. Det vil si hvor tett avkastningshistorikken følger indeksen.
Nedenfor lister jeg en del fond som jeg synes er dyre. Det er også viktig å påpeke at enkelte av kontrollene jeg har gjort er statiske i tid, slik at forvalter kan gjennomføre grep som endrer på disse forholdene.
Klikk gjerne på lenkene nedenfor og se trekk dine egne konklusjoner.
| Fondstabell | |
| Fond | Område |
| DnB NOR Norge (I) Acc | Norge |
| Banco Norge Acc | Norge |
| Avanse Norge (I) Acc | Norge |
| Orkla Finans Investmnt Fd | Norge |
| Nordea Avkastning Acc | Norge |
| Banco Humanfond Inc | Norge |
| Terra Norge Acc | Norge |
| Danske Fund Norge I Acc | Norge |
| Terra Spar Acc | Norge |
| DnB NOR Barnefond Acc | Norge |
| DnB NOR Norden (I) Acc | Norden |
| Avanse Norden Acc | Norden |
| DnB NOR Europa (I) Acc | Europa |
| Postbanken Europa Acc | Europa |
| Nordea Europa Acc | Europa |
| DnB NOR Europa (II) Acc | Europa |
| DnB NOR Global (I) Acc | Global |
| DnB NOR Globalspar Acc | Global |
| Storebrand Global Acc | Global |
| DnB NOR Global (II) Acc | Global |
