Hva betaler du for?
Det er blitt skrevet mye om effekten av kostnader, det er blitt referert til i artikkelen til Sue Biggs, jeg har nevnt det i artikler i Aftenposten. Jeg forklarer her hva du betaler for og hvorfor kostnader i fondene dine betyr noe.
La oss starte med det grunnleggende, for å få lov til å investere i fond så har du noen avgifter du må betale. Du betaler en kjøpsavgift for å få lov til å komme inn i fondene, du betaler en årlig forvaltningsavgift og salgsavgifter. Størrelsen på avgiftene varierer fra selskap til selskap, men felles er at du må betale noe for å bli med i fondene.
Hva er det du betaler for?
Kjøps og salgsavgifter skal som sagt gi deg muligheten til å investere i fondet. Men den kan også gå til å dekke kostnader til rådgiver osv. Noen utenlandske fond har en anti-utvanningsavgift som skal kompensere andelseiere for ugunstig handel i fondet. Dette er typisk en avgift man må betale hvis du eier fondsandelene kortere enn for eksempel 6 måneder.
Årlig forvaltningshonorar er der i mot en sekkepost med avgifter som trekkes fra fondet. Et fond vil alltid ha kostnader, det koster rett og slett penger å drifte et fond. Hvor mye kommer an på type fond. For eksempel så koster et indeksfond mindre enn aktive fond, blant annet fordi man slipper å ha en analytikerstab (eventuelt kjøpe inn tjenesten eksternt) for å velge ut aksjene man skal eie. Det vil uansett påløpe kostnader for å drifte et fond, og selskapene drifter selvfølgelig ikke fond for å være snille, slik at de skal og bør ha en fortjeneste på fondene. Alternativet er at det ikke blir markedsført verdipapirfond og det ville vært trist. Det er litt forskjellig fra fond til fond og fra land til land hva som inngår i årlig forvaltningsavgift. I Norge inngår nesten alle kostnader i årlig forvaltning, det vil si avgifter til depot, andelseierregister osv. I utlandet kan du risikere å få disse kostnadene i tillegg til årlig forvaltning. Derfor så er det viktigere å se på det totale kostnadsnivået, ofte kalt TER (Total Expense Ratio). Dette nøkkeltallet finnes ofte i prospektet til fondene, eller årsrapport. TER inneholder dessverre heller ikke alle kostnader i fondene, som for eksempel kostnader til handel i verdipapirer.
Enkelte hevder at handelskostnader er den største kostnaden fondsinvestorer blir belastet for. En del av dette er markedspåvirkningen handelen medfører. For eksempel så vil fond som kjøper aksjer i små selskaper kunne påvirke aksjekursen signifikant hvis de handler alle aksjene i selskapet på en gang. Alternativet er å handle aksjen over tid, og dermed håpe på at kursen ikke stiger mens man er midt i handelsforløpet. Problemet blir større hvis forvaltningskapitalen til fondet er stor. I tillegg kommer selvfølgelig meglerhonorarer under handelskostnader
Belåning i fondene øker kostnadene
Litt mer eksotiske fond der ute tilbyr fond som er belånte (gearing). Som alle andre må også fond betale renter og renteutgifter på belånte midler. Dette kan og vil være en kostnad for fondene og til syvende og sist er det andelseierne som blir belastet med denne kostnaden.
Har kostnader i fondene så mye å si da?
Ja, hvis fondene tar 2 % årlig forvaltning og handelskostnader koster 1 %, så må fondet ha 3 % høyere avkastning bare for å holde tritt med referanseindeksen. I følge Russel Kinnell fra vårt amerikanske kontor har du størst muligheter for å lykkes hvis du velger lavkostnadsalternativer.
Du har, i følge Kinnell, tre scenarioer for høykostnadsfond og to av dem er dårlige nyheter for deg:
- God avkastning
- Lav avkastning
- Lav avkastning, fond fusjoneres/legges ned
I følge hans studie av de amerikanske fondene, så dobler du mulighetene for god avkastning hvis du velger et lavkostnadsfond. Du kan lese hele hans artikkel på våre britiske websider. Ja, det er riktig at også fond med lave kostnader risikerer å bli lagt ned. Det gjelder spesielt fond som har lav forvaltningskapital.
Så når du vet at kostnader betyr mye for din avkastning så er det vel bare å hoppe på det første og beste indeksfondet? Vel, husk at også indeksfond har noen negative sider, poenget blir da å vurdere alle sider ved et produkt og se om dette er noe som passer for deg. Blant annet vil du over tid vekte deg opp i de bransjer, sektorer og land som har hatt den høyeste avkastningen på grunn av måten de fleste indekser blir konstruert. Det kan føre til at du får for høy vekt i bransjer, sektorer, land som har bobletendenser. Er det slik at du ikke klarer å skille to fondsprodukter fra hverandre og det er forskjellig forvaltning eller kjøpsavgifter, så bør du alltid velge den billigste varianten. Vær nøye med å forstå produktene og se at de faktiske er substitutter. Poenget med fokuset på kostnader er at du må forstå hvorfor kostnader betyr noe. Det betyr ikke at du skal holde deg unna fondsprodukter, men heller være bevisst til kostnadene og velge de rette fondsproduktene for deg.
