”Rike kunder får ikke panikk”

I Dagens Næringsliv den 16.oktober kan vi lese hvordan Optimum anbefaler å være eksponert i markedet (artikkelen kan kjøpes her). I det videre ønsker jeg å kommentere artikkelen og de råd som blir gitt investorene fra Optimum. Artikkelen min videre benytter da Optimum som eksempel, men jeg mener dette kan være relevant å ta stilling til for deg som investor uavhengig hvilket rådgivningsselskap du har kontakt med.

Oppfølgning

Rike kunder får naturlig nok mer oppfølging enn menig småsparer, men er virkelig produktene som tilbys det rette for mange sparere? Kundene som faller inn under Optimum sin målgruppe er formuende privatpersoner, og mange selskaper ynder å kalle dette for ”Private Banking”. Altså at du som sparer må ha over en minimums brutto lønn per år og ha en gitt formue for at de skal ønske å gi deg råd. Ved første titt på det som ble tilbudt fra Optimum i avisen tenkte jeg ”wow, hvordan hadde jeg reagert på å bli tilbudt et fond som investerer i unoterte aksjer i Kina?”.

Investeringene

Rekken over investeringer som ble nevnt fortløpende var unoterte aksjer i Kina, tysk eiendom, landbrukseiendom (antageligvis ett sted i utlandet), shipping og kraft. Og det ble påpekt at disse investeringene utviklet seg uavhengig av aksjemarkedene. Det kan godt være, og jeg må innrømme at jeg ikke har sett på disse produktene spesifikt, så jeg tenker da i generelle baner i mine videre kommentarer nedenfor.

Unoterte aksjer i Kina krever inngående kunnskap til kinas næringsliv og vil sannsynligvis være en post som er veldig illikvid og som det forutsettes at det må finnes et sekundærmarked for disse instrumentene. Det er også vanskelig for investoren å sammenligne dette investeringsproduktet mot tilsvarende produkter. Kan noe av den ukorrelerte bevegelsen av denne posten kan tilskrives illikviditet og mulig subjektiv verdivurdering av underliggende? Det er vanskelig å si, men det er klart at unoterte aksjer i Kina ikke lever i sin egen lille øy (selv om det virker slik noen ganger når det gjelder Kina) i verdensøkonomien. Kina sin økonomi har blitt mer åpen, og endringer i den globale økonomien vil kunne få effekt også her.

Tysk eiendom, igjen strukturen rundt disse plasseringene er ikke kjent, men i dagens marked så er det mange eiendomsinvesteringer som har tapt seg i verdi. I tillegg så har mange egen eiendom allerede (riktignok i Norge, men det er fortsatt eiendom (unotert)). Ofte så er eiendomsfondene som tilbys av rådgivningsselskaper strukturert som et AS, der det foretas emisjoner for å få nye innskytere til prosjekter. Igjen så kommer likvidietsriskoen inn i bildet, og dette er et helt annet dyr enn å plassere i verdipapirfond (for eksempel). Jeg sier ikke at det er en dårlig investering, men du bør være klar over fordeler og ulemper. Noter deg også hva som er avgiftene for kjøp, årlig forvaltning og salg i slike AS’er som blir tilbudt.

Shipping, igjen strukturen er ukjent, men jeg antar at de også har formen som et AS som investerer direkte i fysiske skip. Igjen så vil man i så fall få et problem med likviditeten i investeringen. Inntjeningen i skipene vil påvirkes av de økonomiske tidene (langsiktige avtaler kan imidlertid sikre inntjeningen), og jeg ser ikke helt forskjellen på å investere som AS og ved å investere i shipping på børs (utenom at investeringen blir illikvid, mindre transparent og får operasjonelle problemstillinger).

Kraft kan være en likvid investering, det avhenger selvfølgelig på hvordan investeringen er strukturert. Det må antas at det vil være stor forskjell på fondene og deres filosofi. Kan investeringen gå ”short” i kraft? Hvor stor motpartsrisiko finnes det i fondet? Kraft kan være et interessant investeringsalternativ, men igjen må du som investor vurdere om kostnadene i investeringsproduktet kan være fornuftig og at du har troen på filosofien til produktet. Husk også at investering i råvarer, kraft har en annen form for risiko enn investering i aksjemarkedet. I tillegg så burde du vurdere den juridiske strukturen og transparensen i produktene. I alle alternative investeringer kan transparens være et problem hvis fondet er opprettet og har tilholdssted i eksotiske skatteparadis.

Typisk portefølje

En typisk portefølje hos Optimum kunne vi lese av DN torsdag 16. oktober: 35 % eiendom, 25 % aksje/rentefond, 15 % hedgefond, 15 % alternative fond, 10 % private equity.

Med andre ord så består den typiske porteføljen av 60-75 % eksotiske og mer eller mindre illikvide verdipapirer. Ikke bare det, men det er grunn til å mistenke at flere av disse produktene er dyre, utransparente og mer kompliserte å forstå for investoren.

Det kan virke som porteføljen som blir presentert i avisen er inspirert av ”Yale-modellen”, men er det slik at du bør følge den samme modellen? Ikke nødvendigvis, jeg inviterer deg til å lese på vår amerikanske webside som har skrevet en god artikkel om dette ”Should Your Portfolio Look Like Yale’s?” (merk, en del elementer kan være ulikt i Norge i forhold til USA, blant annet skattlegging av fond). Det største problemet for deg, er at du må stole på at rådgiveren har gjort dyktige undersøkelser av investeringene (asymmetrisk informasjon). Du har mindre midler enn det enorme fondet til Yale og det medfører at du har mindre ressurser til å følge opp investeringene, mindre mulighet til å delta i de ”beste” investeringene og helt andre kostnader på alternative investeringer.

Hvis ulempene er til å leve med, og du er klar over dette så er muligheten til å delta i slike investeringer tilstede. Jeg vil derimot påpeke at dette ikke er investeringer for alle, men de som er litt mer sofistikerte og villig til å ta en annen form for risiko enn svingninger på børs. Prinsippet om diversifisering er jeg veldig enig i, men selv om plasseringene ovenfor er ulike, så er de hver for seg veldig konsentrerte. For eksempel, shipping - utelukkende en bransje, næringseiendom i Tyskland – utelukkende ett land, kraft – hva med andre råvarer (olje, gass, korn, gull etc)?, private equity – Kina.

Rett og galt

Det finnes strengt tatt ikke rett og galt når det gjelder investering, men heller ulike tankesett. Optimum har sin filosofi som kan være bra i mange sammenhenger, men jeg anbefaler at du tenker godt gjennom hva som passer for deg. Ha gjerne en huskeliste i bakhånd over elementer du ønsker å få svar på, blant annet:

- Hva er de totale kostnadene i investeringen?
- Hvor lett er det å få solgt investeringen?
- Hvordan foregår salgsprosessen? Må du selge andeler i et 2. håndsmarked?
- Hvordan foregår verdivurdering av verdipapirene?
- Passer investeringen for deg med din risikoprofil og tidshorisont?
- Hvor transparent er investeringen? Finner du informasjon hos en 3. part?
- Er det logisk at du bør investere i verdipapiret? For eksempel trenger du unoterte kinesiske aksjer?
- Virker investeringsvalgene fornuftig? Ta et tilbakesteg og se ikke kun på historisk avkastning, men se mer på om det er fornuftig og klok langsiktig investering.
- Forstår du produktet?


Det er mange der ute som ønsker å komme med gode råd omkring langsiktig sparing og investeringer. Ta deg god tid til å vurdere det du blir presentert fra din rådgiver og husk at det ikke finnes noe som heter ”dumme spørsmål”. Du kan spørre om alt rundt investeringen, og skal forvente gode oppklarende svar. Gå gjerne til flere rådgivere og sett dem opp mot hverandre.
Har du en tradisjonell portefølje, med aksjer, renter/bankinnskudd, hus og hytte, så vil du sannsynligvis leve godt selv med turbulens i markedene. Det viktige er å holde hodet kaldt og planlegge sparefasen og overgangen til forbruksfasen nøye og holde deg til spareplanen, samt å forvente at verdien på dine aktiva vil kunne svinge uansett hva du investerer i.